Lydens høyborg

– Det skal føles som om man blir sugd litt innover i bygget, forteller kommunikasjonsrådgiver ved Den Norske Opera & Ballett, Maria Børja.

Vi står på det hvite marmorgulvet i den langstrakte foajeen til Operaen i Oslo. Foran oss ruver en 2000 kvadratmeter stor bølgevegg i eik.

Åpenhet. Det ti år gamle signaturbygget har satt Norge på kartet. Ikke bare som en ballett- og operadestinasjon med et imponerende repertoar, men også som en attraksjon i seg selv. Operaen har blitt et helt unikt bygg på grunn av dens særegne trekk: åpenheten. Besøkende kan spasere fritt på taket og videre inn i den storslåtte foajeen.

– Rundt 1,8 millioner mennesker besøker Operabygget hvert år, forteller Børja.

– Det fungerer som et offentlig rom, slik arkitektene i Snøhetta la opp til. Operaen skal være inkluderende.

Akustikk i verdensklasse. Operaen er per dags dato den største kulturinstitusjonen som er oppført i Norge. Bygget har to store scener, samt en rekke prøvesaler, verksteder, kontorer og prøverom. Men hva var viktig da man satte i gang arbeidet med å bygge Norges store stolthet?

– Det ble satt ned en egen prosjektgruppe som reiste rundt til en lang rekke av europeiske operahus for å hente inspirasjon til alt fra arkitektur og interiør til lyd og utforming av salene, forteller Børja.

– Til slutt konkluderte man med at den aller viktigste suksessfaktoren måtte være akustikken. Mange operahus er praktfulle, men vi ville ha kombinasjonen: et signaturbygg som kunne markere våre kunstarters betydning nasjonalt og internasjonalt, og en akustikk i verdensklasse.

Innsiden av et instrument. Mørkt eiketre, svimlende takhøyde og en enorm, oval lysekrone. Operaens hovedscene er virkelig storslått.

– Salen er utformet i den klassiske hesteskoformen, en form som i utgangspunktet ikke er optimal for akustikken. Derfor blir lyden løftet fram og spredd bakover av en rekke detaljer som er vanskelig å se med det blotte øye. Alt fra treverkets utforming og lysekronen til stoffene i stolene, er viktige akustiske elementer, forteller Børja.

– Både formen på stolene og materialene de er laget av, har betydning for akustikken. For eksempel absorberer setene like mye lyd om det sitter noen i dem eller ikke, for at akustikken skal være den samme under en prøve som under en forestilling med fullsatt sal.

Hun peker opp mot den gigantiske lysekronen i taket.

– Også den er et akustisk element, som bidrar til å spre lyden bakover i rommet. Og når lyset dimmes, blir det helt mørkt, slik at bare scenen er i fokus. Det skapes en atmosfære hvor man glemmer alt rundt seg. Man blir dratt inn i en annen verden.

I dag bygges det en svær ubåt på scenen. I den skal 75 menn stå og synge under operaen «Billy Budd».

– Da solistene for første gang skulle teste akustikken her på hovedscenen, utbrøt en solist som hadde sunget i Operaen i 30 år: «Nå vet jeg hva det vil si å synge». Det ble nesten en religiøs stemning.

Hun smiler.

– Mange sier at hovedscenen er selve hjertet til Operaen. Det er som innsiden av et instrument.

Prestisjeprosjekt. En av leverandørene som har bidratt til å skape Operaens unike atmosfære er Norgips.

– Det begynner å bli mange år siden, men jeg husker at det var et utrolig spennende prestisjeprosjekt å være med på, sier produktsjef i Norgips, Thomas Mila.

– Operaen var det første prosjektet som tok i bruk GU-X platene våre. Det er utvendige gipsplater med vannavisende overflate og vindavstivning, forteller Mila.

– Også 10 000 m2 av akustikkplatene «Danoline» ble brukt i kontorer og verkstedene til Operaen for å skape et behagelig miljø for de ansatte.

Fokus på atmosfære. Fra det ene galleriet utenfor Hovedscenen kan man skue utover fjorden og Bjørvika. Selv på vinterstid har en rekke turister tatt turen opp på operataket, mens et tjuetall nysgjerrige spaserer rundt inne i foajeen.

– Da Operaen ble utformet, var man opptatt av at publikum skulle ha en god opplevelse uansett hvor man oppholdt seg, sier Børja, og forteller at selv om foajeen er stappfull før en forestilling, er det en overraskende behagelig akustikk.

– Den gode opplevelsen kommer av en gjennomtenkt kombinasjon av arkitektur, lys og lyd. Den bidra til å gjøre Operaen trygg, ikke fremmedgjørende slik mange kunstformer lett kan bli.