Gipseventyret

Langt inne i Drammensfjorden ligger Norgipsfabrikken, et stykke norsk industrieventyr med en helt spesiell historie.

Suksess med gips. I 1965 ble den første gipsplaten produsert på Norgipsfabrikken ved Drammensfjorden. I dag teller fabrikken 133 medarbeidere.

Det er en klar, solrik høstdag. Produksjonssjef Ole Reidar Warp står ved kaien nedenfor Norgipsfabrikken og ser utover en speilblank Drammensfjord. Han har jobbet på Norgips siden han var 19 år, det er snart 33 år siden. Han kunne ikke tenke seg en annen arbeidsplass, gipsfabrikken i bakgrunnen har nærmest blitt en livsstil.

Fra kypros til Tørkop.– Historien om hvordan Norgipseventyret startet er egentlig ganske utrolig, forteller Warp.

– Vår grunnlegger Walter Nilsen kjøpte en gipsplatefabrikk på Kypros i 1963 og plasserte den her, helt innerst i Drammenfjorden.

Drevet av Nilsen sitt sterke ønske om å etablere produksjon av gipsplater i Norge, ble Norgips fort en av de første, store gipsfabrikkene i Nord-Europa. Den første gipsplaten ble produsert på Tørkop i 1965 og markerte starten på et norsk industrieventyr.

I dag strekker fabrikken seg over 22 mål og er en av Skandinavias ledene innen utviklingen av fremtidens gipsplater og stålprofiler. Hvert år produseres det over 240 000 tonn gips, noe som tilsvarer 26 milllioner kvadratmeter med gipsplater.

Erfaren. Produksjonssjef Ole Reidar Warp har jobbet på Norgips siden han var 19 år.

Miljøvennlig. Warp åpner porten inn til fabrikkens «Katedral» og tre gigantiske, hvite fjell av gips åpenbarer seg. Det er et storslått syn.

– Vi lager gipsplater av tre ting, forteller han.

– Internt produksjonsvrak, ekstern resirkulering, såkalt returgips og industrigips.

- Vi legger stor vekt på miljøvennlighet, kvalitet og sikkerhet, legger han til.

Gipsfjell. Pulverisert gips danner svære fjell inne i fabrikkrommet kalt «katedralen».

Våt råvare. Vi beveger oss forbi gipsfjellene og videre oppover i den langstrakte fabrikken. Det durer fra maskiner. Luften er tykk, varm og fuktig.

– Gips som råvare inneholder vann, men for å kunne bruke den slik vi ønsker, må vi først trekke ut fukten og deretter tilsette vann på nytt, forteller Warp.

– Dette er rehydreringsfasen. Gipsblandingen mates inn i en slags miksmaster hvor vi tilsetter luft og såpeskum for en lettere plate. Man skal kunne både løfte, skru og bøye platen.

Inne i det største fabrikklokalet fosser tonnevis av gipsblandinger utover et langstrakt transportbånd, hvor den formes til ønsket bredde, tykkelse og kvalitet.

Warp smiler og lar fingrene skli over den halvfaste gipsblandingen.

– For å beholde best mulig kvalitet kan vi ikke tilsette mange andre stoffer i gipsen, men vi har en hemmelig ingrediens som stimulerer gipsen til å tørke fortere.

Den uendelig rekken med plater forsvinner sakte innover i en 100 meter lang tørkeovn.

– Det tar det bare 50 minutter fra gipsen blir blandet til platene kommer ferdige ut av ovnen, sier Warp og skuer utover fabrikken.

– Vi har blitt veldig flinke på det meste gjennom årenes løp, men spesielt stolt er jeg over at vi produserer gipsplater så hurtig. Jeg vil faktisk tro at vi er verdensmestere i akkurat det.

Skrevet av redaksjonen