Bransjeprofil: Joakim Skajaa

Det er et slags ryddig kaos under skråtaket i kontorlokalet til SKAJAA arkitekter, øverst i Arkitektenes hus i Oslo. Papirer, bøker og ulike materialer ligger om hverandre i en langstrakt hylle som deler rommet i to.

Joakim Skajaa markerte seg for alvor på arkitekturscenen i Norge som en av partnerne bak arkitekturbyrået Eriksen Skajaa. For et snaut år siden gikk de hver til sitt og han startet SKAJAA arkitekter som i dag teller fire ansatte.

– Mye av tankegangen vi jobber med i dag er en videreførelse av den brede arkitekturpraksisen vi jobbet med i Eriksen Skajaa, forteller han.

Prosjektene varierer både i skala og tematikk. Alt fra alternative boligmodeller, eneboliger, offentlig rom, urban rettferdighet, økologi og utvikling av fremtidens byer.

– Vi er opptatt av å ha en humanistisk tilnærming til byen og arkitekturen. Vi jobber alltid med å finne, eller lage nye felleskap med arkitekturen vår, forteller han engasjert.

– Jeg tror på det å være arkitekt som en viktig rolle i å skape et bedre samfunn. Det er alltid utgangspunktet for arbeidet vårt.

Demokrati i arkitekturen. Oppmerksomheten her hjemme startet for alvor med et byutviklingsprosjekt på Haugerud, nordøst i Oslo i 2010, hvor Eriksen Skajaa satte medvirkningsprosesser i fokus.

– Mange føler gjerne at de ikke blir hørt når noe skal endres eller bygges i nabolaget deres. Hvordan kan innbyggerne selv være med på å påvirke planene? De som bor et sted er jo på mange måter eksperter på akkurat det området, sier Skajaa.

– Jeg synes det er viktig at det er demokrati i arkitekturen.

Flere av prosjektene til Eriksen Skajaa var preget av dette demokratiet. De samarbeidet med en lokal fritidsklubb og landskapsarkitektene i Lala Tøyen, om et prosjekt ved T-banestasjonen i Ammerud i Groruddalen.

– Utgangspunktet var en dårlig gresslette ned mot t-banen. Ved hjelp av ungdommenes ideer laget vi et prosjekt for et nytt uterom. Vi har tegnet det, men ideen og innholdet ble utformet sammen med ungdommene.

Resultatet ble en stor benk med treningsapparater på. En populær aktivitetsplass, men også et hyggelig sted å sitte og vente på t-banen.

Arkitektdrøm. Skajaa, som er oppvokst på Askøy utenfor Bergen, visste tidlig at han ville bli arkitekt.

– Jeg var veldig interessert i å lage ting da jeg var ung. Jeg gikk på tegning, form og farge og husker at det var en lærer i keramikk som sa at jeg burde bli arkitekt. På det tidspunktet visste jeg ikke helt hva det innebar. Men jeg begynte å lese om store, internasjonale arkitekter og ble veldig fascinert.

Han utdannet seg på arkitekturskolen BAS i hjembyen Bergen, som han i dag også foreleser for, og flyttet senere til London for å prøve ut livet som arkitekt i storbyen.

– Det var en veldig fin erfaring, men Norge er et åpent og transparent land, det er ikke like lett for en bergenser i London, sier han og smiler.

– Det er mye som er fint med det norske systemet, blant annet at alle byråer stiller likt og at det er mange oppdrag for offentlige kunder.

Fremtidsbyen Trondheim. For tiden jobber Skajaa blant annet med et par prosjekter i Trondheim. Det store spørsmålet er hvordan man skal få plass til nye innbyggere i fremtiden. Byen forventer en kraftig vekst innen 2050.

– Vi har foreslått en nabolagsorientert løsning. Slik byene gjerne vokser i dag er at man tar store havneområder og utvikler dem, slik at det kommer mange nye boliger på engang. Vi har mer tro på å fortette og utvikle sentrum forsiktig. Her kan folk bo litt tettere, på litt færre kvadratmeter. Planen er å bygge mange små hus, inne mellom det som allerede finnes.

Han er opptatt av at arkitekturen skal være viktig for dem som bor i nabolaget.

– De prosjektene jeg setter aller mest pris på å jobbe med er de jeg får en følelse av at arkitekturen betyr noe for menneskene vi lager den for. Det gjelder i alle skalaer fra byplanlegging til bygging av enkeltboliger, sier han.

– Når vi klarer å engasjere dem vi jobber for opplever jeg at prosjektene blir mye bedre.