Lydteori

Terminologi og målemetoder

Definisjoner og terminologi for luftlydsisolasjon og trinnlydnivå

Betegnelse

Terminologi

Symbol

Enhet

Luftlydsisolasjon

Reduksjonstal (laboratorium)
Veid reduksjonstal (laboratorium)
Reduksjonstal (feltmålt)
Veid reduksjonstal ((feltmålt))

R
Rw
R
R`w

dB
dB
dB
dB

Trinnlydnivå

Trinlydnivå (laboratorium)
Veid trinnlydnivå (laboratorium)
Trinnlydnivå ((feltmålt))
Veid trinnlydvivå ((feltmålt))

Ln
Ln,w
Ln
Ln,w

dB
dB
dB
dB

Luftlydsisolasjon: NS 8175 beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger ved reduksjonstallet Rw.

Trinnlydnivå: NS 8175 beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger ved tallet Ln,w.


Finn aktuell bygningstype og velg trinnlydnivå eller luftlydreduksjon



Akustikk

Akustikk er en viktig del av inneklimaet.
Under Lyd i vårt prosjekteringsavsnitt har vi henvist til de krav for luftlydsisolasjon og trinnlydsisolasjon som de står anført i NS 8175, som også gir krav til etterklangstid, lydnivå fra tekniske installationer og lydnivå fra utendørs lydkilder. NS 8175 kan kjøpes fra Standard Norge


Lyd

Lyd er mekaniske svingninger som utbrer seg gjennom stoff og som kan oppfattes av det menneskelige øre.

Det menneskelige øre kan oppfatte lyd i frekvensområdet 20-20000 Hz. Den største følsomhet ligger i området 1000-6000 Hz og avtar mot lavere og høyere frekvenser, se figur.

Det menneskelige øre oppfatter ikke lav- og høyfrekvent støy likt.

- Høy lydabsorpsjon omkring 4000 Hz er særlig viktig i skoler og barnehager hvor aktive barns stemmer er dominerende opp til over 4000 Hz.

- 1 dB svarer til den svakeste lyd øret kan oppfatte. 120 dB er smertegrense og skadelig for hørselen.

- en stigning på 10 dB svarer til en fordobling av lydnivået.



Romakustikk

Romakustikk er uttrykk for lydens fremtreden i et rom.

Det vesentlige er at ønsket lyd som musikk og tale kan høres og oppfattes mens forstyrrende bakgrunnstøy begrenses.

Styring av lydreflekser, ønskede så vel som uønskede, kan skje gjennom rommets geometri, størrelse og de valgte byggematerialer.

Himlingen er på mange måter det mest hensiktsmessige sted å anbringe lydabsorbenter. Demping av uønskede lydreflekser kan f.eks. oppnås med preforerte gipsplater.

Danolineproduktene kan
brukes på vegger og i himlinger.






Lydabsorpsjon

Et materiales lydabsorpsjon er et uttrykk for hvor stor en del av den innfallende lydenergi som absorberes pr. flatenehet. Dette uttrykkes ved absorpsjonskoeffisienten .

varierer fra 0 - 1,0:
= 1,0 svarer til 100% lydabsorpsjon
= 0,0 svarer til 0% lydabsorpsjon

S
Dette er verdien for lydabsorpsjon målt pr. 1/3 oktav og er en eksakt verdi. Den måles i henhold til ISO 354 og forteller i detalj hvor god en lydabsorbent er.

Lydabsorpsjonskoeffisient S

P
Praktisk absorpsjonskoeffisient som brukes ved etterklangstidsberegninger og angis pr. hel-oktav som gjennomsnitt av tre 1/3 oktavs målinger. Beregnes i henhold til ISO 11654 og er en praktisk verdi

Praktisk lydabsorpsjonskoeffisient P

W
En vektet lydabsorpsjonskoeffisient som maksimalt må avvike 0,1 fra P verdiene i henhold til ISO 11654.

Vektet lydabsorpsjonskoeffisient W

Absorpsjonsklasser

Absorpsjonsklasser A til E samt ikke klassifisert er en ny klassifikasjonsmåte beskrevet i standarden ISO 11654.
Produktets absorpsjonsegenskaper sammenlignes med en referansekurve hvor kravet til maksimal avvikelse er 0,10.
Dette er en noe mer unøyaktig angivelse enn de øvrige metoder.


Etterklangstid

Rommets akustikk beskrives ofte ved etterklangstiden som er den tid det går fra en lydgiver stanses og inntil lydtrykksnivået er fallet 60 dB.

Kort etterklangstid gir de beste muligheter for et klart lydbilde og minimerer sjenerende bakgrunnsstøy.

Lang etterklangstid gir dårlig taleforståelse og medvirker ofte til et dårlig inneklima.

Typiske etterklangstider går fra 0,3 sek. i f.eks. kinoer med surround stereoanlegg, til 7,0 sek. i meget store katedraler.